Kunsten å snakke uten å bruke ord!
blææææth var ikke bra nok i lengden med andre ord), og ved å lage de skumleste
grimaser og en overdreven artikulasjon som selv en teaterlærer ville blitt pint til stillhet av, forsøker de desperat å lære babyen viktige, sosiale begrep: ?- MAMMA!
Si mamma da vennen! Nei nei, si PAPPA! Si pappa nå gullet!? Alt var da så mye enklere før, da man bare kunne peke og stirre dumt for å få det man ønsket!
Strengt tatt har vi det slik fortsatt. Vi sender ut en million signaler i løpet
av en samtale som foregår ansikt til ansikt, og mange av dem brukes som et
middel for å oppnå det man vil ha fra motparten. Man har visse regler på hva
man skal gjøre for å få det som man vil og regler på hva man skal gjøre om
man vil at det hele skal ende i en stor fiasko. Om en mann for eksempel ønsker å be ut en tiltrekkende ung dame, hjelper det ikke å peke og sikle på brystene hennes.
At du virker uoppmerksom og altfor interessert i andre kvinners bakdel mens hun
snakker er heller ikke en slager. Ved å holde øyekontakt, virke interessert i samtaler dere eventuelt måtte ha, ved å nikke, smile og le hjertelig av hennes morsomheter og deretter avslutte samtalen med et
Du-virker-som-en-interessant-og-vakker-person-vil-du-bli-med-ut-en-dag
?liknende usagn, er det derimot større sannsynlighet for at hun vil bli med ut.
Reklamebransjen har også forstått det ? man trenger ikke en manisk liksom tannlege for å skjønne at verden går under hvis du ikke bruker Solidox
tannkrem. Ved å sette opp plakater som skriker ?KJØØØP MEEEG! KJØP MEG
ELLERS KOMMER DU TIL Å DØ ENSOM OG FORLATT FORDI HELE
VERDEN BLIR UTSLETTET AV DEN RADIOAKTIVE BÆSJEÅNDEN DIN!?
(jeg må si at jeg ble en smule overrasket da Word valgte å ikke sette rød krøllestrek
under ?bæsjeånde?. Fasinerende.). Vitser av klasse ?Åh, Herregud, jeg skal kjøpe det forbanna vaskepulveret, bare gjør ende på den pinlige galskapen? er også et godt virkemiddel, og på TV- shop ser man en blanding av patetiske ?før og etter bilder? og smilende mennesker med tenner av sorten ?nysnø på verdens mest
bortgjemte fjell? som ved å nærmest hoppe og danse rundt i ring forteller oss at livet deres ble så utrolig mye bedre etter at de kjøpte den flotte miksmasteren med kombinert negleklipper og hårføner (og hvis du bestiller nå får du også et gratis førstehjelpsskrin med på kjøpet). Jeg kunne nevnt tusen eksempler utover dette men
jeg trenger ikke å se deg gjespe for å skjønne at det kunne blitt kjedelig. Så, kort sagt, kroppsspråk, bilder og vitser som skal virke på kundene som ?Oi, denne sjampoen vet virkelig hva den
snakker om. Morsomme sjampoen. Jeg vil ha 1000 stk!? er alle virkemidler som
skal føre til en reaksjon hos medmennesker. Mens kroppsbevegelser, som for
eksempel at det å klø seg tilfeldig på armen mens man snakker med ei dame på
stranden signaliserer ?Hey hey hey! Sjekk ut de deilige magemusklene mine!? kan få
motparten til å bli interessert (mens bevegelsen også kan oppnå motsatt effekt om man
ønsker det - En slapp ølmage og mannlige hengepupper hjelper alltid om man vil
tiltrekke seg negativ oppmerksomhet ved å klø seg over den ikke-eksisterende
bicepsen), kan ukontrollerte kroppslige utbrudd også skape negativ effekt, slik som
ved å gjespe når noen snakker om seg selv, nyse når kjæresten din spør deg om hun
eller han lukter godt eller miste kontrollen over øynene fullstendig akkurat i det damen
med de største brystene i hele melkeveien snakker til deg.
Så, hva er konklusjonen på denne fantastiske og informerende teksten om
mennesket og deres fantastiske evne til å snakke uten å si et ord? Jeg mener, bortsett i fra hvordan det aldri slutter å fascinere hvordan man,
når man endelig har lært disse hersens ordene, blir bedt om å sitte stille og
holde munn? Har jeg noen konklusjon? Jo da. Et menneske, har med ord og følelser sagt noe klokt og betenkningsverdig som du også fortjener å høre, etter kanskje hele 10 minutter med lesing og febrilsk
leting etter stavefeil og misledende faktaopplysninger som ikke hører hjemme i et
kåseri, eller i noen annen tekst:
Det er når man slutter å snakke at samtalen virkelig begynner.





































































