Camilla Karlsen Bøvollen - Frisørlærling, bartender og modell. Lever livet og hater et kjedelig A4 liv. Her skal det opplves! Vi lever bare en gang (som vi vet om)!
Vi fant trondheims eneste kran (som vi vet om hvertfall) og da er det jo bare rimelig at vi måtte være litt turister og ta bilde foran den! Hehe :) Etter det var det shopping!
Bilde fra lunsjen på egon på solsiden i går. I 17.00 tiden var det shoot i suiten med Annette Soknes. Tror det ble et par veldig stilige bilder :D
Da var vi fremme i trh etter en laaaaang, kald og ubehagelig tur. Er grisetrøtt!! Nå sitter vi på Opus og tar en kopp te før vi vender rompene våre mot hotellet. Sneeeeiks!
Da sitter jeg på natt toget til trondheim! Har kjøpt film, mat og sjokolade til turen, så det burde bli en grei reise til tross for en litt ubehagelig sovestilling, hehe! Skal prøve å holde dere oppdatert på alt som skjer i helgen, både om shooten og trh generellt. Sneeeiks! :D
Vet du hva?
Jeg er så DRITT LEI av at folk tror de vet så jævlig mye bedre enn meg, hva som er best for meg og ikke!
Jeg har gått i fuckings 4 uker og veid opp og ned en million ganger hvilket valg som er det beste for meg.
JEG vet at det valget jeg har tatt, er det beste for meg I DAG og ingen har rett til å fortelle meg at jeg ikke har tenkt nok eller godt nok igjennom valget jeg har tatt. Det er JEG som har tatt valget ene og alene, ingen andre!
Dere sier at det virker som jeg ikke vil ta abort, og at jeg derfor burde beholde det... Men det er da for faen ikke det som er problemet her!
Det er jo ikke akkurat som om man har lyst å gjennomføre en abort bare fordi man ikke vil ha eller er klar for å få en unge! Eller har dere som har gjennomgått en abort før bare sittet som om dere skulle en tur til tannlegen?
Da er dere ihvertfall ikke verdig et barn noen gang i mine øyne!
Det ER tøft å bestemme seg for og å gjennomføre en abort, og det SKAL det også være. Jeg kjenner jeg blir mega provosert når jeg hører om jenter som har tatt abort 3 og 5 ganger... Det er ikke noe som egentlig er "greit" å bare gjøre når det passer seg. Og så mange jenter som det finnes som bare tenker "jaja det er ikke så farlig, om jeg blir gravid tar jeg bare abort"... Men seriøst, har du et hjertet og er et godt menneske, så vil du angre sykt på at du noen gang tenkte det, om du havner i samme situasjon en gang...
Og til en av kommentarene på forrige innlegg: Kall det oppmerksomhets syk, kall meg svak uten følelser og egne meninger, det bryr meg midt i rassehølet.. Om du ikke fikk noe ut av å lese bloggen min, så er det i hvertfall ikke jeg som har kastet bort tid på "meningsløs" lesning.. I mine øyne viser det ihvertfall at jeg har et litt større hjerte enn ditt.
Faen! faen! FAEN! ......... FAEN!!
Åhh jeg kjenner kroppen min bare knytter seg sammen. Jeg har vondt i magen, vondt i kroppen, vondt i hjertet...
Jeg kan kjenne tårene presse på bak øynene, men jeg vil ikke gråte!!
Jeg kjenner musklene spenne seg og knyttnevene knytter seg... JEG HAR SÅ LYST TIL Å ØDELEGGE NOE!! Klikke på noen... eller noe... Jeg vil at noen andre også skal få kjenne på den jævlige følelsen jeg sitter med nå!
Det er faen meg ikke bare jeg som skal måtte gå igjennom det drittet her!!!! Vi var to om det, så hvorfor skal du faen meg kunne gå rundt og være GLAD mens jeg sitter her og har det DRITT???!?!?!
Jeg kunne slått deg nå.... Flere ganger... Bare for at du også skulle få kjenne det hele på kroppen du også...
Ja, jeg er sint! Jeg er lei meg, men så JÆVLIG sint!!
Det er rett og slett urettferdig! Ja nå tenker du vel at "ja Camilla, verden ER urettferdig.. Sånn er det bare."
Men sett deg i mine sko. Prøv å gå i mine sko! Gjennom de siste dagene mine. Gjennom morgendagen...
Da hadde du faen ikke sittet der og glist når du fikk meldingen om at det hele var over!
Jeg kunne gitt mye for at du skulle fått gått igjennom dette med meg. Og da tenker jeg ikke på som den "støttende og beroligende annen-part", men på lik linje som meg...
Det verste er at jeg vet at du er sykt lettet. Glad for at du slipper å ende opp med en gneldrende mor som har prakket på deg en unge du ikke ville ha. Lettet over at du kan fortsette å leve ditt ungdommelige party-liv uten noen grenser eller forpliktelser.
En verden uten ansvar...
Fester og har det fett, mens jeg sitter her og gruer livskiten ut av meg til i morgen, går igjennom en prosess lik helvete, for så å være den eneste som sitter igjen etter å ha mistet noe verdifullt.
HVORFOR SKAL BARE JEG VÆRE EN MORDER?!
Hvorfor skal bare JEG ha det dritt......?
Det er like mye dritten din som har fått meg hit!
Du får ikke en eneste jævla skramme. Verken på samvittigheten din eller på kroppen...
Og du kommer sikkert til å ende i samme situasjon igjen med en annen jente. Men det gjør jo ingen ting! For du kan jo bare gå videre å ha et flott liv, for det går jo ikke utover deg......!
Her ser du foten til et foster etter en abort...
Jeg kjenner jeg har så sykt mye aggresjon inni meg. Jeg er sint og lei meg.... Men mest av alt er jeg livredd... Ikke for at jeg skal dø eller at noe galt skal oppstå under inngrepet, men for at jeg ikke skal klare å tilgi meg selv... Redd for at jeg kommer til å angre... Redd for at ungen vil ha det vondt - At det kan kjenne smerte (selvom det sies at det ikke gjør det)... Jeg er tross alt i uke 9 nå. Allerede i uke 7 kan fosteret merke at du stryker deg over magen, og i uke 8 begynner hjernen å fungere... Vi vet jo faktisk ikke helt sikkert!
Jeg håper bare at dette barnet kan tilgi meg for denne avgjørelsen og at jeg en dag vil få treffe den skjønne jenta eller gutten utenfor tid og rom... Om det skulle finnes et slikt sted...
Jeg vet hvertfall at jeg elsker dette barnet ubeskrivelig høyt allerede, og derfor er det også så utrolig vanskelig og frustrerende å sitte her helt alene...
Og føle at jeg, ene og alene er den store stygge ulven.... Den følelsesløse moren som bare "drepte" sitt barn for at hun ikke var klar for det, fordi faren ikke vil ha det, fordi pengene ikke ville strekke til, fordi jeg ikke føler meg klar til å ta hånd om et nydelig lite liv enda...
Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal skrive for at dere skal forstå hvor utrolig kjipt dette er. Hvor dritt det er...
Jeg bare håper at noen forstår det, og kanskje tenker seg om en ekstra gang før dere har ubeskyttet samleie, så dere slipper å gå igjennom det her! For det er virkelig ikke noe jeg unner noe annet menneske å måtte gå igjennom bare fordi man "glemte" å beskytte seg eller fordi du syntes det er "flaut" å be gutten ta på seg en kondom...
Jeg vet man som oftest ikke tar lærdom av andres feil, men jeg håper bare det vil være en liten "vekker" for noen....
Nå må jeg ta meg en sove pille, så jeg får litt søvn... For i morgen befinner jeg meg et lite hyggelig sted: helvete.
Ihvertfall det nærmeste helvete jeg noen gang har vært før...
Som dere kanskje har fått med dere, så har jeg hatt en ganske vanskelig tid i det siste, og utrolig mye har skjedd... Det har rett og slett blitt for mye for meg og jeg har hatt dager der jeg har vært utrolig lei meg og ikke orket å gå ut døren en gang...
Jeg har tatt et utrolig vanskelig valg. Faktisk et av de vanskeligste valgene jeg har tatt noen gang. Og dere må ikke tro jeg har tatt valget med lett hjertet når jeg sier at det ikke blir noen unge på meg denne gangen. Jeg har gått utallige runder med meg selv, skrevet ned for og imot på et ark, snakket med venner og familie, men ikke minst lyttet til både hjertet og fornuften min. Kanskje kommer jeg til å angre senere, men det er en risiko man må ta, for man vet aldri hvordan ting vil bli i fremtiden, men jeg vet at det vil være det riktige valget for meg i dag. Og jeg er jo fortsatt ung og kan få et nydelig barn når jeg finner den rette mannen jeg vil ha barn med.
Jeg skal på Ullevål på onsdag og det kommer til å bli en veldig tung og vanskelig dag. Kjenner at jeg gruer meg som bare det. Ikke minst kommer det nok til å bli en tung tid fremover etter det også.. Men jeg har lenge hatt lyst på en liten hund og kommet frem til at kanskje akkurat dette vil være en bra tid å få seg en liten tarzan på, så jeg har noe å henge fingrene mine i. En liten valp som kan fylle dagene mine med glede og selskap.
Så da har jeg et ønske på ønskelisten som er høyere enn alle andre, og det er en langhåret chihuahua valp <3
Ikke bare er de utrolig nydelige, men de er jo også så utrolig trofaste og elskverdige små sjeler <3
DET hadde virkelig vært den PERFEKTE julegaven jeg noen gang kunne fått!
Se så nydelige da! <3
(Bildet er tatt fra tv2.no)
På tv2.no (http://www.tv2underholdning.no/gkn/-har-ikke-hoert-mer-fra-telefononanisten-3338929.html) kan du lese at Kathrine Sørland over lengre tid har blitt trakassert av en mann som over lengre tid har ringt henne daglig.
Heldigvis for henne har telefonsamtalene gitt seg, men det er ikke bare Kathrine som får slike telefoner. Personlig har jeg fått en haug med meldinger og telefoner fra personer jeg ikke aner hvem er. Og i likhet med Kathrine hadde jeg i en lengre periode en mann som ringte meg på kveld og natterstid. Han har tydeligvis sett meg i ViMenn og søkt meg opp på telefonkatalogen. De første gangene ringte han bare og spurte en haug med spørsmål etterfulgt av en haug med komplimenter som han gjentok gang på gang etter hverandre. Normalt sett er jeg høflig og hyggelig når ukjente personer ringer, men denne mannen tok virkelig kaka. Det endte med at jeg bare måtte legge på gang på gang fordi han ikke ville stoppe å snakke.. Etterhvert ble han bare mer og mer pervers. Og når jeg sa jeg måtte legge på, spurte han om jeg ikke kunne snakke med han til det gikk for han.. Etter det tok det en stund før han ringte igjen og denne gangen ville han kjøpe g-strengen jeg hadde på meg da jeg tok bilder for ViMenn. I tillegg spurte han om jeg ble tent av å posere og lurte på om jeg hadde hatt mange tilskuere på shooten.
Dette er bare en av flere menn som over tid, jevnlig har tatt kontakt.
En annen fyr jeg slet med en stund, var en fyr jeg har hørt andre har slitet med også. Han utgav seg først for å være en dansk soldat som ble skadet da han var i tjeneste i Irak og som grunnet skadene er blitt lam. Han lurte på om han kunne betale meg godt for å snakke med han et par ganger i uken i ca 10 minutter. Jeg takket selvfølgelig nei til tilbudet hans og sa jeg ikke betjente slike tjenester, men mannen gav seg ikke. Han fortsatte og ringe og spurte om jeg hadde ombestemt meg. Da han skjønte at han ikke kom noen vei, utgav han seg for å drive et modellbyrå og sa han ville booke meg til et modell oppdrag. Da jeg bad han om å sende en mail, med info om seg selv og linker til evnt. nettside eller artikler om byrået hans, sa han at han gjerne ville se noen bilder av meg først. Etter en stund ringte han meg opp igjen og bad meg lese opp en melding for han som han hadde sendt meg. Meldingen var fra onlinemagasinet med en kode for å se vip-bildene. Jeg ble med en gang forbannet. Hadde han særiøst bestilt en kode i mitt nummer, så jeg skulle betale for at han skulle få se toppløsbildene som ligger der av meg?! Det var det frekkeste jeg hadde vært borti! Og ikke nok med det, men han forventet faktisk at jeg skulle gi han koden!
Utallige andre modeller jeg kjenner har også blitt plaget av denne mannen. En av dem, nærmest forfulgt.
Det er utrolig frustrerende å vite at det er så mange modeller som sliter med de samme personene og at disse også har blitt anmeldt flere ganger, men at politiet ikke gjør noe med det.
Man føler seg faktisk trakassert og forfulgt!
Og disse er bare to av mange eksempler jeg har!
Jeg merker at humøret mitt er veldig opp og ned for tiden.. Skulle tro jeg var premenstruell delux! Kjenner at jeg blir kjempe lei meg for småting jeg ikke ellers ville tenkt over, super sint for fille ting og humøret kan svitsje fra det ene til det andre på bare få sekunder..
Det forrige innlegget mitt kan kanskje virke veldig brutalt, men det var følelser jeg hadde når jeg skrev det.. Og viser jo også at jeg kanskje tar ting litt værre opp enn det kanskje er ment for tiden... Jeg merker at det ikke skal mye til før jeg føler meg helt alene i verden.. Jeg tenker mye og lager sluttninger i hodet på grunn av magefølelsene mine som kanskje ikke engang stemmer...
Jeg føler meg som et emosjonelt vrak..
Jeg føler meg rett og slett alene... Ingen står ved min side i valgene jeg må ta -alt er opp til meg... Jeg vet jeg har familien min rundt meg, men fortsatt føles det som jeg er helt alene i en mørk bakgate..
Jeg har ingen ved min side, som støtter meg og som deler hverdagen med meg, ingen som vil merkes med meg i valget jeg vil ta... Ene og alene står jeg der.. Og det siste jeg vil er å miste de som står meg nærmest. Redd for at de som gir uttrykk for å bry seg, en dag bare vil forsvinne.. Når jeg ikke er like morsom lengre.. Når jeg ikke kan gi like mye av meg selv.. Når jeg er nedfor..
Jeg trenger venner som er der for meg i vanskelige tider... Som spør hvordan jeg har det... Som virkelig vil høre på det jeg har å si...
Jeg har alltid vært en venn som folk kan komme til når de trenger å snakke... Til og med når venner har trengt råd har dem kommet til meg. Og jeg ønsker å hjelpe! Ønsker så utrolig mye å være der for dem som trenger meg og som jeg bryr meg om..
Men hvem er der for meg når jeg trenger å snakke..?
Noen ganger føles det bare som om jeg ikke er så viktig lengre når jeg ikke kan være morsom å være med, en gledesspreder, god underholdning eller en kul party partner...
Jeg trenger å snakke innimellom jeg også... Jeg er ikke udødelig jeg heller...!
Merker jeg begynner å tvile på en del folk rundt meg... Det virker som de er deg nærmest og du stiller opp og er en tro venn, men når det dukker opp noe bedre, er du plutselig ikke så interessant lengre... Det føles ihvertfall sånn til tider...
Nesten som om folk "bruker deg" for å ha det fett, men når det dukker opp noen som får deg til å ha det "enda fetere", er du liksom bare glemt...
Jeg føler jeg må begynne å finne ut hvem folk virkelig er. Hva de står for. Ikke bare svelge alt som blir sagt og alle inntrykk som rått kjøtt. Jeg trenger folk som virkelig er der for meg, ikke som bare stikker når det er slutt på moroa.
Jeg har heller færre og ekte venner, enn mange falske som bare er der på overflaten..
Selvom jeg kanskje er litt sær til tider, kan oppfattes som bitch ettersom jeg sier meningene mine og står for dem, så er jeg også litt dumsnill til tider... Og jeg har gjort tabben tidligere: Tatt med de jeg har sett på som noen av mine beste venner på ting! Tok med en jeg trodde var en god venninne på Greace teater oppsettningen i Oslo spectrum for en tid tilbake. Hun betalte ikke en dritt for det og hva fikk jeg igjen for det? En falsk fitte som gikk bak ryggen min...
Jeg liker å gjøre litt ekstraordinære ting for personer, spesielt venner som står meg nær, og da blir jeg så utrolig forbannet når jeg føler at jeg gir og gir og ikke får en dritt tilbake!
Jeg er som regel et menneske som lar en hver person få starte på toppen. Med min fulle respekt og til tider kommer min godtroende naivitet dem til gode også dessverre. En hver er uskyldig til det motsatte er bevist...
Dessverre finnes det mennesker man ikke finner bevis på... Som man bare må ta sjansen på at er ekte... Ta sjansen på at virkelig fortjener ditt vennskap...
Ganske ironisk hvor mye man faktisk får med seg av hva som skjer gjennom facebook om man ikke er helt blåst i huet... Samtidig er det også egentlig ganske morro hvordan folk ikke tenker over det. At andre så å si kan vite hva du gjør til nesten punkt og prikke...
Så just a reminder: Folk får med seg ting!
I dag har jeg fått unna noen regninger, gjort litt husarbeid og tatt en liten tur til byen der jeg har unnet meg et par småting. I morgen kommer stebroren min og dama hans på besøk, så da blir det servert pinnekjøtt. Selvfølgelig måtte jeg og mamma sjekke om pinnekjøttet var godt, så vi lagde like så greit pinnekjøtt til middag i dag også! Det var kjempe godt (som alltid) og jeg er fortsatt stappmett!
Her er et par av tingene jeg kjøpte meg i dag:
Ring fra Gina Tricot 99,-
Et par super stilige fest-sko fra Bianco 600,- !
Og et par "fake" uggs fra Skopunkten 199,- (Av erfaring har jeg funnet ut at et par vanlig beige UGGs ofte blir fort stygge og ødelagte, så da holder jeg meg til billig fake, så jeg kan kjøpe nye når som helst. Kjempe lurt!)
En annen ting jeg også tenker på... Hvordan i helvete skal jeg klare å finne noen å dele livet mitt med når ungen har sett dagens lys?! For det første; hvem vil ha en 20 år gammel alene mamma liksom..? Og for det andre, hvor finner man de som er klare for å slå seg til ro? Slik det er i Oslo i dag, er jo gutta 20 i huet frem til dem er godt over 30 og bare raver rundt på byen etter et nice ligg...
Omg jeg blir så trøtt på guttevalper... Hvor faen finner man mannfolka?
Så og si enhver gutt kan lage et barn, men bare en mann kan ta vare på det og gi det den kjærligheten det fortjener....
Mange lurer kanskje på hvorfor jeg velger å dele så personlige ting på bloggen min, ettersom det er en del som leser den og som ikke kjenner meg. Men bloggen ER meg. Som image, som privatperson. Den er personlig samtidig som hele verden kan se den. Men det gjør ikke noe. For man skal ikke være redd for å vise seg sårbar, vise seg svak. På min blogg er det ikke noe som heter "tabu temaer" eller "for private tekster". Jeg er meg og dette er mine tanker. Min verden. Jeg vil gi folk mulighet til å få et innblikk bak fasaden av det "perfekte", bak imaget, bak fasaden av "den dumme blonde jenta"... Livet er ikke perfekt, og som alle andre, har jeg mine nedturer og tøffe perioder..
Jeg vet ikke om noen av innleggene mine betyr noe for noen, men kanskje kan jeg røre ved noen hjerter eller i beste fall hjelpe andre rundt meg. For noen ganger kan det gjøre mye å bare fortelle sin egen historie...
Jeg er i uke 7... Legene på Ullevål har gitt meg to uker å bestemme meg på... Hvordan skal man klare å velge bort noe så vakkert som et liv...?
Jeg vet det er et dårlig tidspunkt. Jeg har ingen fast inntekt, ikke et eget sted å bo, jeg vil bli totalt alene om å beholde det...
Jeg ønsker ikke å ødelegge livet til den andre parten og ønsker heller ikke å tvinge en unge til verden når den andre parten ikke ønsker det... Men hjertet mitt vil fortsatt beholde det, og det er fortsatt et liv... En unge som lever i meg...
Om jeg kunne, ville jeg byttet bort alt i verden for at jeg skulle hatt et fast og trygt forhold. Hatt en partner som ønsket dette livet like mye som meg. Og ikke minst, sammen med meg... Men det vet jeg at jeg ikke kan, og det er ikke lett å vite at dette livet ikke er ønsket av begge parter...
Man ønsker jo en stabil og trygg oppvekst, der begge foreldrene er til stede og ønsker en fremtid sammen...
Jeg har vel ikke stort valg slik jeg ser det nå... Desverre... og det spiser meg opp innvendig..
Om alt bare kunne vært annerledes!
Da hadde det ikke vært noe spørsmål!
I overgangen fra 5 til 6 graviditetsuke begynner hjertet til fosteret å slå med et kammer. Det slår først uregelmessig med lange pauser, for så å øke til ca. 175 slag i minuttet i 9. svangerskapsuke, for deretter å avta til rundt 130 - 160 slag i minuttet, noe som er vanlig for et nyfødt barn.
I svangerskapsuke 7 begynner halsen og ansiktet til foster å formes. Hjertet er nå ferdig dannet med skillevegger. Embryoets føtter er 2 mm lange. Skjellettet, kraniet, nyrer og blodstrøm utvikles. Bruskceller dannes om til benceller. Musklene utvikles.
Barnet kan allerede nå reagere på berøring. Det kjenner at du stryker hendene over magen.
Jeg hater meg selv for at jeg fikk meg i denne situasjonen.. jeg hater meg selv for at jeg ikke passet bedre på... Jeg hater verden for at den ikke støtter meg, jeg hater systemet i Norge for at ting ikke er bedre lagt opp til meg og andre i min situasjon... Jeg hater at jeg ikke har noen å dele gleden med... jeg hater at jeg føler meg presset til noe jeg ikke vil.. Jeg hater at jeg vet at gleden vil dø, fordi at jeg ikke har noen å dele den med...
Og jeg HATER at det eneste jeg kan dele er sorg..... Jeg hater deg for at du slipper unna uten en ripe i lakken!
Jeg vet at jeg må ta et valg jeg overhodet ikke vil ta.... Og at den eneste som får svi for valget, er meg selv....
Jeg så hjertet dunke i dag... Det er det fineste jeg noen gang har sett! Den lille uskyldige kroppen som ikke aner noen fare... Det er utrolig hva du kan se etter bare 7 uker...
Om jeg kunne velge, skulle jeg holdt deg trygg hele livet. Jeg skulle gitt deg all den kjærlighet du fortjener og jeg skulle gjort mitt beste for at du skulle fått den beste og tryggeste oppveksten noen sinne...
Men jeg vet det vil bli tøft å ha deg alene... Økonomisk vil jeg kanskje ikke kunne strekke til.... Og det sårer meg så dypt, for du er så inderlig ønsket! Om jeg kunne knipset med fingrene så jeg hadde fått et fast, stabilt forhold med økonomi, så skulle jeg gjort det... Jeg skulle ofret så mangt om det var mulig! Bare så du kunne hatt det bra...
Hjertet mitt elsker deg allerede, men jeg føler ikke at jeg har stort valg...
Jeg vil se hvordan du ser ut, hvordan du ler... Ligner du på meg..?
Hvor stor vil du være? Ville du holdt meg våken om nettene og fått meg til å smile om dagene?
Ville lillefingeren min passet i hånden din...?
Skulle ønske jeg fikk holde deg i armene mine en dag...
21, Oslo
Camilla Karlsen Bøvollen - Frisørlærling, bartender og modell. Liker å tro at alle opplevelser fører til noe godt, både positive og negative. Det som ikke dreper deg, gjør deg sterkere..! HUSK: Husk at alt på denne bloggen er copyright og all kopiering fra denne bloggen uten min tillatelse anses som stjeling! For sponsoravtaler og andre henvendelser, ta kontakt på camillaboevollen@live.no Seriøse henvendelser svares bare!